bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘tjener, prestemedhjelper’; samme opprinnelse som degn
Person med bachelorgrad innen helse- og sosialfag eller pedagogikk og mastergrad i diakoni som utfører sosialt arbeid
Arbeide som diakon i en menighet
Om utenlandske forhold: lavere geistlig
SUBSTANTIV
Arbeid som en diakon utfører
SUBSTANTIV
Sen gresk form, femininum av diakon
Eldre betegnelse for kvinnelig diakon
diakonat
SUBSTANTIV
Stilling som diakon
nynorskordboka
diakon
SUBSTANTIV
Frå gresk ‘tenar, prestemedhjelpar’; same opphav som dekn
Person med bachelorgrad innan helse- og sosialfag eller pedagogikk og mastergrad i diakoni som gjer sosialt arbeid
Arbeide som diakon i ein kyrkjelyd
Om utanlandske forhold: lågare geistleg
diakoni
SUBSTANTIV
Arbeid som ein diakon gjer
diakonisse
SUBSTANTIV
Gresk diakonissa; jamfør diakon
Eldre nemning for kvinneleg diakon
diakonat
SUBSTANTIV
Stilling som diakon