bokmålsordboka
dement
ADJEKTIV
Som lider av demens
Være dement
Faren ble dement
En eldre, dement kvinne
SUBSTANTIV
Offentlig kunngjøring om at noe er usant; avsanning
Avisen kom med et dementi dagen etter
Sende ut et dementi
VERB
Av fransk de- og mentir ‘lyve’; jamfør de-
Si offentlig at et utsagn eller lignende er usant; benekte; avsanne
Dementere et utsagn
Dementere ryktene
nynorskordboka
dement
ADJEKTIV
Som lid av demens
Vere dement
Ein dement sjukeheimspasient
dementi
SUBSTANTIV
Offentleg kunngjering om at noko er usant; avsanning
Krevje dementi
Trykkje eit dementi
dementere
VERB
Av fransk de- og mentir ‘lyge’; jamfør de-
Seie offentleg at ei utsegn eller liknande er usann; nekte for; avsanne
Dementere eit rykte
Dei har dementert påstanden