wordify
bokmålsordboka
coach
SUBSTANTIV
I idrett: person som trener og veileder et lag eller en utøver; trener; lagleder
Coach for A-laget
Person som veileder og motiverer i karriereutvikling, livsmestring eller lignende
En coach som motiverer de ansatte
coaching
SUBSTANTIV
Det å coache; sett av metoder, teknikker for å yte (mental) veiledning (i idrett, arbeidsliv eller privatliv)
Ta et kurs i coaching
Drive coaching av ansatte i kommunen
Mastergrad i coaching og idrettspsykologi
coache
VERB
Fra engelsk ‘instruere, trene’
I idrett: lede, trene, instruere lag eller utøver med vekt på det mentale
Coache laget gjennom kampen
Veilede noen når det gjelder personlig utvikling, menneskelige relasjoner eller lignende, ofte i arbeidslivet
Coache de ansatte til å innta et nytt tankesett
nynorskordboka
coach
SUBSTANTIV
Frå engelsk
I idrett: person som trener og rettleier eit lag eller ein utøvar; trenar; lagleiar
Coach for A-laget
Person som rettleier og motiverer i karriereutvikling, livsmeistring eller liknande
Coach og konfliktløysar for næringslivet
coaching
SUBSTANTIV
Det å coache; sett av metodar, teknikkar for å yte (mental) rettleiing (i idrett, arbeidsliv eller privatliv)
Ta eit kurs i coaching
Drive coaching av tilsette i kommunen
Mastergrad i coaching og idrettspsykologi
coache
VERB
Frå engelsk coach ‘instruere, trene’
I idrett: leie, trene, instruere lag eller utøvar med vekt på det mentale
Ein ny måte å coache spelarar på
Rettleie nokon når det gjeld personleg utvikling, menneskelege relasjonar eller liknande, ofte i arbeidslivet
Coache mellomleiarar