bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin Cistercium, etter navnet på stedet Citeaux i Frankrike der ordenen ble grunnlagt
Medlem av cistercienserorden
SUBSTANTIV
Av cistercienser
SUBSTANTIV
Av cistercienser
SUBSTANTIV
Av cistercienser
I bestemt form entall: selvstendig sidegren av benediktinerorden, stiftet i 1098
nynorskordboka
cisterciensar
SUBSTANTIV
Av latin Cistertium, etter namnet på staden Citeaux i Frankrike der ordenen vart grunnlagt
cisterciensarkloster
SUBSTANTIV
Kloster i cisterciensarorden
cisterciensarmunk
SUBSTANTIV
cisterciensarnonne
SUBSTANTIV