wordify
bokmålsordboka
bølgete, bølget
ADJEKTIV
Full av bølge
Det ble en bølgete tur over fjorden
bølgeformet
Tegne en bølgete strek
Hun har bølgete hår og masse fregner
bølgeteori
SUBSTANTIV
teori som sier at lyd, lys og lignende er bølgebevegelse
bølge
VERB
Av bølge
Bevege seg i bølger
Det bølger på fjorden
Brukt som adjektiv
Et bølgende hav
Være i urolig bevegelse
Kornåkeren bølger i vinden
Spillet bølget fram og tilbake på midtbanen
Følelsene bølget gjennom henne
Gå til ordforklaring for "bølge"
nynorskordboka
bølgjete, bylgjete, bølgete
ADJEKTIV
Full av bølgje
Det vart ein bølgjete tur over fjorden
bølgjeforma
Teikne ein bølgjete strek
Han har mørkt, bølgjete hår
bølgjeteori, bylgjeteori, bølgeteori
SUBSTANTIV
teori som seier at lyd, lys og liknande er bølgjerørsle