bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Del av en by, avgrenset av administrative, geografiske eller befolkningsmessige forhold
De indre bydelene
Bo i den gamle bydelen
Et fotballag fra søndre bydel
SUBSTANTIV
Politistyrke som har oppsyn med en bydel, og som driver forebyggende arbeid mot kriminalitet
SUBSTANTIV
Politisk sammensatt utvalg som har innstillingsrett til bystyret i saker som angår deres egen bydel
bydelshus
SUBSTANTIV
forsamlingshus i en bydel; jamfør grendehus og samfunnshus
nynorskordboka
bydel
SUBSTANTIV
Del av ein by, avgrensa av administrative, geografiske eller befolkningsmessige tilhøve
Dei fattigaste bydelane
Bu i den nyaste bydelen
Skilnaden mellom dei austlege og dei vestlege bydelane
bydelspoliti
SUBSTANTIV
Politistyrke som har oppsyn med ein bydel, og som der driv førebyggjande arbeid mot kriminalitet
bydelsutval
SUBSTANTIV
Politisk samansett utval som har innstillingsrett til bystyret i saker frå sin eigen bydel
bydelshus
SUBSTANTIV
forsamlingshus i ein bydel; jamfør grendehus og samfunnshus