wordify
bokmålsordboka
buste
VERB
Av bust
Gjøre bustete
Vinden bustet til håret hans
Buste seg
Reise bust
Kjenne nakkehårene buste seg
Buste seg til
Gjøre seg bustete
Buste seg til på håret
Om hår: bli bustete
Håret buster seg til
Gå til ordforklaring for "buste"
bustehode
SUBSTANTIV
Hode med bustete hår
Stikke bustehodet sitt ut av vinduet
Person med bustete hår
Hun var et kunstnerisk bustehode
bustete, bustet
ADJEKTIV
Som har bust eller hår som reiser seg
Om person eller hår: ukjemmet, ustelt
Bustete hår
Være bustete på håret
Gå til ordforklaring for "bustete"
nynorskordboka
buste
VERB
Av bust
Gjere bustete
Vinden bustar håret
Buste seg
Buste seg til
Gjere seg bustete
Buste seg til på håret
Om hår: bli bustete
Skjegget busta seg til
bustehovud, busthovud
SUBSTANTIV
Hovud med bustete hår
Det mørke bustehovudet på puta
Person med bustete hår
Bustehovudet frå storbyen
bustete
ADJEKTIV
Som har bust eller hår som reiser seg
Ein bustete gris
Om person eller hår: ukjemd, lurvete
Bustete skjegg
Vere bustete på håret
buste seg
Reise bust
Gjere seg morsk