wordify
bokmålsordboka
bu
SUBSTANTIV
Norrønt búð
Lite, enkelt hus brukt som midlertidig oppholdssted
Som etterledd i ord som:
rorbu, seterbu
kakebu
Soldaten fikk tre dager i bua
Gå til ordforklaring for "bu"
bod, bu
SUBSTANTIV
Av dansk bod, norrønt búð; jamfør bu
Mindre rom eller lite hus til å oppbevare mat, utstyr og lignende i
Som etterledd i ord som:
kjellerbod, kjellerbu, loftbod, loftbu, loftsbod, loftsbu, vedbod, vedbu
Lite hus der noe selges
Som etterledd i ord som:
pølsebod, pølsebu
Lagerhus
bo, bu
SUBSTANTIV
Norrønt bú
Betegnelse for eiendom, rettigheter og forpliktelser som rettslig hører sammen
Gjøre opp et bo
Skifte boet
Sitte i uskiftet bo
(foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å skifte med livsarvingene
Sette bo
Skaffe seg et hjem
Bosette seg
Unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen
Som etterledd i ord som:
dødsbo, dødsbu, konkursbo, konkursbu
bo, bu
VERB
Jamfør dansk bo, norrønt búa
Ha hjemmet sitt (på et sted); ha fast tilhold; holde til
Hvor bor du?
Bo på hybel
Bo i utlandet
Bo sammen med noen
Bo hos kjente
Bo godt i ferien
Bygge og bo
Bosette seg
Holde til
Her ved havet vil de bygge og bo
Finnes (i en person); skjule seg
Ingen forstod hva som bodde i henne
nynorskordboka
bue
VERB
Seie bu
Publikum bua for det dårlege spelet