wordify
bokmålsordboka
brun
ADJEKTIV
Norrønt brúnn; beslektet med brenne
Som har en farge blandet av svart, rødt og gult
Brun saus
Brunt hår og brune øyne
nazistisk; jamfør brunskjorte
Brun kafé
Kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester
Gå til ordforklaring for "brun"
brunalge
SUBSTANTIV
Alge av gruppen Phaeophyceae
Gå til ordforklaring for "brunalge"
brunette
SUBSTANTIV
Fransk
Kvinne med mørkebrunt hår og brune øyne
Gå til ordforklaring for "brunette"
bruneier
SUBSTANTIV
Person fra staten Brunei på Borneo
Gå til ordforklaring for "bruneier"
nynorskordboka
brun
SUBSTANTIV
Norrønt brún; kanskje samanheng med bru og bryggje
(framståande) kant, rand
Augebrun
Pannebrun
Peisbrun
Ta ei brun (ta litt av kanten på ei fjøl)
Kant mellom ei flate og eit hall nedanfor
Bakkebrun
Fjellbrun
brun
ADJEKTIV
Norrønt brúnn; samanheng med brenne
Som har ein farge blanda av svart, raudt og gult
Ha brunt hår og brune auge
Vere brun og vêrbarka i huda
nazistisk; jamfør brunskjorte
Brun kafé
Kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester
brunalge
SUBSTANTIV
Alge av gruppa Phaeophycea
brunbjørn
SUBSTANTIV
(dyr som i regelen er brun på let av) art i bjørnefamilien; eurasisk bjørn; Ursus arctos