wordify
bokmålsordboka
bristepunkt
SUBSTANTIV
nynorskordboka
brestepunkt
SUBSTANTIV
øvste grense for belasting eller pårøyning som noko eller nokon toler; jamfør bresteferdig
Lokalet var fylt til brestepunktet
Tøye tolmodet til brestepunktet
Spenninga var på brestepunktet