bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra italiensk, av middelalderlatin briga ‘strid’
I Norge: stående operativ beredskapsavdeling
Brigaden i Nord-Norge (Brig N)
Særlig om eldre forhold: større taktisk enhet mellom regiment og divisjon
brigadegeneral
SUBSTANTIV
SUBSTANTIV
Offiser med grad under generalmajor
Offiser i Frelsesarmeen med grad mellom oberst og major
nynorskordboka
brigade
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå italiensk brigata av, mellomalderlatin briga ‘strid’
I Noreg: operativ eining (ståande eller oppsett ved mobilisering) på 5000–6000 mann med tre infanteribataljonar, ein artilleribataljon og i tillegg panser-, ingeniør-, sambands-, forsynings- og vedlikehaldsavdelingar
Brigadeen i Nord-Noreg
Brigade 5 har standkvarter på Elverum
Særleg om eldre eller utanlandske forhold: taktisk eining mellom regiment og divisjon samansett av eit par regiment av same våpenslaget; i Noreg 1911–16:
Kombinert brigade
Operativ eining med ein samansetnad som svarer til ein divisjon (avløyst 1916 av divisjon)
brigadegeneral
SUBSTANTIV
Jamfør engelsk brigadier general
Om utanlandske forhold: (offiser med) grad under generalmajor; brigader
brigader
SUBSTANTIV
Jamfør engelsk brigadier; av brigade
(offiser med) grad under generalmajor; jamfør brigadegeneral
Offiser i Frelsesarmeen med grad mellom oberst og major