bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Materiale, gass, væske som lar seg antenne, og som utvikler varme ved forbrenning med luft
Bruke olje, kull, ved som brensel
Elektrisk element der kjemisk energi, som også kan frigjøres som varme ved forbrenning, frambringer elektrisk strøm
nynorskordboka
brensel
SUBSTANTIV
Av brenne
Fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn; brennefang
Bruke olje, ved til brensel
brenselcelle, brenselscelle, brenselselle, brenselsselle
SUBSTANTIV
Elektrisk element der kjemisk energi blir brukt til å lage straum eller varme