bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt broti; av bryte
Haug av treavfall; kvist og annet skogs- eller hageavfall
Brenne bråte
Avbrent stykke i skogen; åpen rydning
Stor mengde
En bråte med folk
SUBSTANTIV
Det å brenne bråte brann i bråte
Ingen bør drive med bråtebrann
SUBSTANTIV
Det å brenne opp sammenraket løv, kvist og kvas i hager og lignende; jamfør bråte
bråtestarr
SUBSTANTIV
Plante i starrfamilie med smale blader og blomster som sitter i aks; Carex pilulifera
nynorskordboka
bråte
SUBSTANTIV
Norrønt broti; av bryte
Haug av nedbrotne eller nedhogne tre eller av skogs- eller hageavfall; kvisthaug
Brenne bråte
Jordstykke i skogen som er rydda med bråtebrenning; open rydning
Stor hop, mengd
Ein bråte med folk
bråtebrenning
SUBSTANTIV
Det å brenne opp samanraka lauv, kvist og kvas i hagar og liknande; jamfør bråte
bråtebruk
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: driftsmåte der ein hogg ned skogen, brende avfallet og sådde korn i oska; jamfør bråte
bråtestorkenebb
SUBSTANTIV
Av bråte
Plante i storkenebbfamilie med blåfiolette blomstrar; Geranium bohemicum