bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin bonitas ‘godhet’ av bonus ‘god’
Kvalitetsnivå, særlig av jord som vokseplass for nyttevekster
Jord eller skog med en viss kvalitet
nynorskordboka
bonitet
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin bonitas ‘godleik’ av bonus ‘god’
Kvalitetsnivå, særleg av jord som vekseplass for nytteplanter
Jord eller skog med ein viss kvalitet