wordify
bokmålsordboka
bolt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Sylindrisk metallstang, ofte med hode og gjenger og/eller hull til splint
Jernstang til å stenge dør, vindu eller lignende med
loddebolt
Om eldre forhold: jernstang med lenke til å sette på føttene til fanger
Legge noen i bolt og jern
Gå til ordforklaring for "bolt"
boltepistol
SUBSTANTIV
Redskap til å feste bolt og spiker med i hardt materiale
boltetang
SUBSTANTIV
Kraftig tang til kapping av bolt armeringstål og lignende
boltit
SUBSTANTIV
Trolig av bol og tit
Fjellfugl på størrelse med en trost; Charadrius morinellus
nynorskordboka
bolt
SUBSTANTIV
Av lågtysk
Sylindrisk metallstykke, oftast med gjenge til mutter og/eller hol til splint
Jernstong til å stengje dør, vindauge eller liknande med
loddebolt
Om eldre forhold: jernstong med lekkje til å setje på føtene på fangar
Leggje nokon i bolt og jern
boltreplass
SUBSTANTIV
Plass til å boltre seg på; tumleplass
boltetong
SUBSTANTIV
Kraftig tong til å kappe bolt armeringsstål og liknande med
boltit
SUBSTANTIV
Truleg av bol og tit
Fjellfugl med storleik som ein trost; Charadrius morinellus