bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra engelsk, etter navnet til godsforvalteren Charles Boycott som irene i 1880 nektet å arbeide for
Brudd på (økonomisk) forbindelse med person, foretak eller stat, særlig brukt som politisk pressmiddel
Gjennomføre en økonomisk boikott mot et land
VERB
Bruke boikott slutte å handle med, holde seg borte fra
Boikotte et land
Boikotte et møte
nynorskordboka
boikott
SUBSTANTIV
Frå engelsk, etter namnet til godsforvaltaren Charles Boycott som irane i 1880 nekta å arbeide for
Brot på (særleg økonomisk) hopehav med person, føretak eller stat, særleg brukt som politisk pressmiddel
Oppfordre til boikott av eit land
boikotte
VERB
Bruke boikott slutte å handle eller ha samband med; halde seg borte frå
Boikotte eit land
Boikotte møtet