bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra engelsk , av bob ‘kort kjelke’ og sleigh ‘slede’
Tung, lav og bred kjelke med rattstyring for to eller flere personer for kjøring i spesialbygde isbaner; jamfør bobsleighbane
Konkurranseidrett der en kjører bobsleigh
SUBSTANTIV
Spesialbygd isbane til bobsleigh
nynorskordboka
bobsleigh
SUBSTANTIV
Frå engelsk , av bob ‘stutt kjelke’ og sleigh ‘slede’
Tung, låg og brei kjelke med rattstyring for to eller fleire personar for køyring i spesialbygde isbaner; jamfør bobsleighbane
Konkurranseidrett der ein køyrer bobsleigh
bobsleighbane
SUBSTANTIV
Spesialbygd isbane til bobsleigh