bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Ensfarget, stripete eller rutete bomullstøy vevd i lerretsbinding av garn i forskjellige farger (opprinnelig blått)
De brukte lette kjoler av blåtøy til hverdags
nynorskordboka
blåtøy
SUBSTANTIV
Einsfarga, stripete eller rutete bomullstøy vove i lerretsbinding av garn i ulike fargar (opphavleg blått)
Ei setepute trekt med blåtøy