wordify
bokmålsordboka
blott
ADJEKTIV
Fra lavtysk
blotter
SUBSTANTIV
Av blotte
Person med sykelig trang til å vise fram kjønnsorganet sitt
Gå til ordforklaring for "blotter"
blotte
VERB
Gjennom dansk, fra lavtysk
Gjøre en kroppsdel synlig, særlig ved å fjerne et klesplagg
Han blottet sin muskuløse overkropp
Blotte sitt hode for kongen
Blotte seg
Vise fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert
Vise fram; blottstille; blottlegge
Blotte sin uvitenhet
Et angrepsspill som blottet forsvaret
I uttrykket
Være blottet for
Mangle fullstendig
Være blottet for selvtillit
En fotballkamp blottet for spenning
Gå til ordforklaring for "blotte"
blottlegge
VERB
Fra ty.; jf blotte
Legge åpent i dagen; avdekke, avsløre
Tenåringens blottlagte mage
Blottlegge privatlivet sitt på tv
Hun blottla sine hensikter
Gå til ordforklaring for "blottlegge"
nynorskordboka
blottar
SUBSTANTIV
Av blotte
Person med sjukleg trong til å syne fram kjønnsorganet sitt
blotte
VERB
Gjennom dansk, frå lågtysk
Gjere ein kroppsdel synleg, særleg ved å ta av eit klesplagg
Blotte brystet
Blotte tanngarden
Blotte hovudet i vørdnad
Blotte seg
Syne fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert
Syne fram; blottstille; blottleggje
Blotte angsten
Vere blotta for
Vere heilt utan
Vere blotta for humoristisk sans
Ein stad som er blotta for sjarm
blottleggje, blottlegge
VERB
Frå tysk; jamfør blotte
Leggje open; avdekkje, avdekke
Ein murvegg med sprekkar og blottlagt armering
Sensitive opplysningar vart blottlagde
Blottleggje haldningane sine