bokmålsordboka
blokkmark
SUBSTANTIV
Mark som er dekket av store steinblokker, ofte høyt til fjells
En nasjonalpark med innsjøer, blokkmark, furuskog og fjell
nynorskordboka
blokkmark
SUBSTANTIV
Mark som er dekt med store steinblokker, ofte høgt til fjells
Ein bratt skrent med rasmateriale og blokkmark i botnen