bokmålsordboka
SUBSTANTIV
S som tjener til å binde sammen to orddeler; jamfør bindevokal
S-en i ‘mannsalder’ er en binde-s
nynorskordboka
binde-s
SUBSTANTIV
S som tener til å binde saman to orddelar; jf bindevokal
S-en i ‘landsdel’ er ein binde-s