wordify
bokmålsordboka
biff
SUBSTANTIV
Av engelsk beef
Mindre stykke (okse)kjøtt, raskt brunet
En mør og saftig biff
Biff med bearnéssaus
Matrett som ligner biff
Biff à la Lindstrøm
Fikse/ordne/klare biffen
Overvinne vanskene
Lykkes i å utføre en vanskelig oppgave
Teknikeren fikset biffen
Kanskje du kan ordne den biffen?
Som etterledd i ord som:
hvalbiff, kvalbiff, seibiff
Gå til ordforklaring for "biff"
biff
ADJEKTIV
Fra svensk , kortform av bifallen ‘bifalt’
biffkjøtt
SUBSTANTIV
Kjøtt som egner seg til biff
nynorskordboka
biff
SUBSTANTIV
Av engelsk beef
Skive av (okse)kjøt, raskt bruna
Ein møyr biff
Biff med lauk
Matrett som liknar biff
Biff à la Lindstrøm
Fikse/ordne/klare biffen
Overvinne vanskane
Greie å utføre ei vanskeleg oppgåve
Banksjefen fiksa biffen og betalte ut pengane
Dei ordna den biffen òg
Som etterledd i ord som:
kvalbiff, seibiff
biff
ADJEKTIV
Frå svensk , kortform av bifallen ‘godkjent’
biffkjøt, biffkjøtt
SUBSTANTIV
Kjøt som høver til biff