wordify
bokmålsordboka
bie
SUBSTANTIV
Norrønt bý, formen bie dannet som entallsform av flertall bier
Insekt av overfamilien bie med lodden kropp som egner seg til oppsamling av pollen; jamfør honningbie
Biene summet
Være flittig som en bie
I flertall: overfamilie i ordenen årevinge; Apoidea
Gå til ordforklaring for "bie"
bie
VERB
Norrønt bíða
Vente
Bi litt!
Bie på noen
Gå til ordforklaring for "bie"
biedermeier
SUBSTANTIV
Fra tysk ‘spissborger’, omdannet av Biedermann og Bummelmaier, to tyske besteborgertyper
Møbelstil fra første halvdel av 1800-tallet
Gå til ordforklaring for "biedermeier"
bielv
SUBSTANTIV
Av bi-
sideelv
Gå til ordforklaring for "bielv"
nynorskordboka
bie
SUBSTANTIV
Norrønt bý, forma bie danna som eintalsform av fleirtal bier
Insekt i overfamilien bie med loden kropp som eignar seg til oppsamling av pollen; jamfør honningbie
Bier lagar honning
Trottig som ei bie
I fleirtal: overfamilie i ordenen åreveng; Apoidea
bie
SUBSTANTIV
Norrønt biða
Det å bie venting
bie
VERB
Norrønt biða
vente
Han bidde på svaret
bidronning, biedronning
SUBSTANTIV
Einaste hoe som kan forplante seg i eit bisamfunn