wordify
bokmålsordboka
beslag
SUBSTANTIV
Av beslå
Metallplate til beskyttelse, forsterkning eller pryd
Kista hadde smidde beslag
Det å beslaglegge, ta i forvaring
Gjøre beslag på åstedet
Politiet tok beslag i flere dokumenter
Legge beslag på
Ta i besittelse, okkupere, bruke
Legge beslag på noens tid
Legge beslag på mange ressurser
Noe som er beslaglagt
Det største beslaget av narkotika hittil i år
Tynt tau til å beslå seil med
Gå til ordforklaring for "beslag"
beslaglegge
VERB
inndra, konfiskere
Beslaglegge et stort parti narkotika
Få beslaglagt førerkortet
Gjøre krav på, gjøre eksklusivt tilgjengelig for seg selv; okkupere
Beslaglegge tida til noen
Beslaglegge store arealer
Gå til ordforklaring for "beslaglegge"
nynorskordboka
beslag
SUBSTANTIV
Av beslå
Metallstykke som er festa på noko til vern, styrking eller pynt
Beslag på ei kiste
Det å beslagleggje, ta i forvaring; konfiskering
Ta beslag i fartøyet
Gjere beslag av viktige dokument
Leggje beslag på
Sikre seg, oppta, okkupere
Leggje beslag på tida til nokon
Prosjektet legg beslag på mange ressursar
Noko som er beslaglagt
Eit stort beslag narkotika
Grant tau til å beslå segl med
beslagleggje, beslaglegge
VERB
Leggje beslag på; kverrsetje
Beslagleggje tjuvegodset
Gjere krav på, gjere eksklusivt tilgjengeleg for seg sjølv; okkupere
Beslagleggje tida til nokon
Beslagleggje store areal