bokmålsordboka
VERB
Fra lavtysk opprinnelig ‘bringe i skikk, orden’
Beskikke sitt hus
(etter 2. Kong 20,1) ordne sakene sine (før en dør)
Om Gud, skjebnen: fastsette
Det var ikke så beskikket
Skjebnen beskikket henne en tidlig død
Utnevne i tjenestemannsstilling
Bli beskikket som distriktslege
Oppnevne til et verv
Beskikke verge
beskikke sitt hus
(etter 2. Kong 20,1) ordne sakene sine (før en dør); Se: beskikke
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "beskikke" i nynorskordboka