bokmålsordboka
benefisert
ADJEKTIV
Av foreldet benefisere, av latin benefacere ‘gjøre godt’
benefisert gods
Om eldre forhold: jordeiendom som fra gammelt av lå under et (geistlig) embete; Se: benefisert
benefisert sak
I jus: en sak der det offentlige gir fri sakførsel; Se: benefisert
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "benefisert" i nynorskordboka