wordify
bokmålsordboka
beise
VERB
Av tysk beizen, opprinnelig ‘la bite’
Farge tre med visse tynne væsker slik at årer og tegninger skinner igjennom
Beise huset
Sette inn tøy eller garn med visse kjemiske stoffer i vannoppløsning for at fargestoffet skal feste seg til trådfibrene
Rense (metall) med syre
Fjerne smittestoffer fra såkorn eller verne frø mot skadedyr ved hjelp av varmt vann eller kjemikalier (i oppløsning eller pulverform)
Gå til ordforklaring for "beise"
nynorskordboka
beise
VERB
Av tysk beizen, opphavleg ‘la bite’
Farge tre med visse tynne væsker slik at årer og voksterteikningar kjem fram
Beise huset
Setje inn tøy eller garn med visse kjemiske stoff i vassløysning for at fargestoffet skal feste seg til trådfibrane
Reinse (metall) med syre
Fri såkorn frå smittestoff eller verne frø mot skadedyr med hjelp av varmt vatn eller kjemikal (i løysning eller pulverform)
beisel, beksel
SUBSTANTIV
Norrønt beizl; samanheng med bite
Del av seletøy (med munnbit) som blir lagt kring hovudet på ein hest
munnbit