bokmålsordboka
beinveis, beinveges, beinvegs, benveges, benvegs, benveis
ADVERB
Uten omveier; direkte
De gikk beinveis hjem
nynorskordboka
beinveges
ADJEKTIV
Utan omvegar; direkte
Eit beinveges samband
Brukt som adverb
Dei gjekk beinveges heim