wordify
bokmålsordboka
beholder
SUBSTANTIV
Fra tysk
Hul gjenstand av hardt materiale, brukt til å oppbevare eller transportere væsker, masser eller gjenstander i; kar, tank, kanne, dunk
En beholder med brannfarlig væske
Gå til ordforklaring for "beholder"
beholde
VERB
Fra lavtysk
Fortsette å ha; ikke gi slipp på
Beholde jobben
Beholde makten
Beholde kontrollen
Beholde livet
Han fikk lov til å beholde gården
Et skjørt som beholder fasongen
Du kan bare beholde støvlene på
Jeg beholdt mistanken for meg selv
Gå til ordforklaring for "beholde"
nynorskordboka
behaldar
SUBSTANTIV
Frå tysk
Hol gjenstand av hardt materiale, brukt til å oppbevare eller transportere væsker, massar eller gjenstandar i; kjerald, kar, kanne
Ein behaldar med kjernefysisk avfall