bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Person som bedåre folk; sjarmør
En bedårer av en Hollywood-skuespiller
VERB
Fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre til dåre’
Sjarmere; gjøre forelsket i seg
Hun bedårer alle hun møter
La seg bedåre
Et blikk som bedårer
nynorskordboka
fjetre
VERB
Norrønt fjǫtra ‘binde’
Trollbinde, fortrylle
Songen fjetra han
Som fjetra
Trollbunden, lamslegen
Ho stod som fjetra og stirde