wordify
bokmålsordboka
barber, barberer
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av senlatin barba ‘skjegg’
Person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dem; jamfør frisør
barbere
VERB
Rake, ta skjegget
Barbere seg
Barbere hodet glatt
I overført betydning: skjære bort (unødvendige deler)
En tredjedel av selskapets verdier er barbert bort
Budsjettet ble barbert med rundt fem millioner kroner
Gå til ordforklaring for "barbere"
nynorskordboka
barber, barberar
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin barba ‘skjegg’
Person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dei; jamfør frisør