bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Person som driver vedlikehold på et idrettsanlegg
Banemannen steller med gressplenen
SUBSTANTIV
Norrønt banamaðr; av bane
Kongens banemann
SUBSTANTIV
Av bane
Gruppe arbeidere, mannskap, som arbeider sammen på for eksempel jernbane eller idrettsbane
Banemannskapet ryddet stadion etter landskampen
nynorskordboka
banemann
SUBSTANTIV
Person som driv med vedlikehald på ei idrettsbane
Banemannen driv og steller grasplenen
banemann
SUBSTANTIV
Norrønt banamaðr; av bane
Vikingkongen møtte banemannen sin
banemannskap
SUBSTANTIV
Av bane
Gruppe arbeidarar, mannskap, som arbeider saman på til dømes jernbane jarnbane eller
Banemannskapet skyfla snøen unna