wordify
bokmålsordboka
avtegn
SUBSTANTIV
Etter tysk Abzeichen
Særlig om husdyr: flekk eller stripe som skiller seg ut fra grunnfargen
Ha et hvitt avtegn i pannen
Gå til ordforklaring for "avtegn"
avtegning
SUBSTANTIV
Jamfør tegne
Tegning av noe; bilde
Avtegninger av mennesker og dyr
avtegne
VERB
avspeile
Avtegne seg
Komme til syne
Framtre i omriss (mot en bakgrunn)
åsen avtegnet seg mot himmelen
Etter hvert avtegnet det seg et klarere bilde av situasjonen
Gå til ordforklaring for "avtegne"
avtegne seg
Komme til syne; framtre i omriss (mot en bakgrunn)
åsen avtegnet seg mot himmelen
Etter hvert avtegnet det seg et klarere bilde av situasjonen
Se: avtegne
nynorskordboka
avteikn
SUBSTANTIV
Etter tysk Abzeichen
Særleg om husdyr: flekk eller stripe som skil seg ut frå grunnfargen
Ha eit kvitt avteikn i panna
avteikning
SUBSTANTIV
Jamfør teikne
Teikning av noko; bilete
Avteikningar av menneske og dyr
avteikne
VERB
Spegle av
Avteikne seg
Kome til syne
Tre fram i omriss (mot ein bakgrunn)
åsen avteikna seg mot himmelen
Etter kvart avteikna det seg eit klarare bilete av situasjonen
avteikne seg
Kome til syne; tre fram i omriss (mot ein bakgrunn)
åsen avteikna seg mot himmelen
Etter kvart avteikna det seg eit klarare bilete av situasjonen
Sjå: avteikne