bokmålsordboka
avfinne
VERB
Fra tysk , opprinnelig ‘bli kvitt en, betale en ens tilgodehavende’
avfinne seg med
Måtte akseptere, finne seg i
Hun må avfinne seg med sin skjebne
Han måtte avfinne seg med det svaret
Se: avfinne
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "avfinne" i nynorskordboka