wordify
bokmålsordboka
attributt
SUBSTANTIV
Fra latin egentlig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’
I filosofi: grunnegenskap
Symbolsk kjennemerke
Hammeren er Tors attributt
Konkret kjennemerke
Fysiske attributter
Spøkefullt:
Bryster
Kvinnelige attributter
I språkvitenskap: adjektiv eller adjektivisk ledd som står direkte knyttet til et substantiv for å bestemme det nærmere innholdsmessig
Gå til ordforklaring for "attributt"
nynorskordboka
attributt
SUBSTANTIV
Frå latin eigenleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’
grunneigenskap
(symbolsk) kjennemerke
Hamaren er attributtet til Tor
Ho hadde lett synlege attributt (bryst)
I språkvitskap: ord eller ordgruppe som står (som underledd) til eit overordna substantiv, adjektiv, eller adverb (kjerne)