bokmålsordboka
at
SYMBOL
Symbol for grunnstoffet astat
at
ADVERB
Norrønt at og latin ad ‘ved, til, mot’
ad
Skille at
Følges at
Bære seg at
at
Norrønt at, trolig av þat ‘det’
Innledningsord i (substantiviske) leddsetninger, ofte utelatt etter ytringsverb:
Han trodde ikke annet enn at det skulle gå
Hun sa (at) hun ville komme
At jorden er rund, er kjent for de fleste
I utrop som uttrykk for forbauselse, ergrelse, sorg:
At du tør!
At du kunne være så dum!
At han kunne si noe slikt!
SUBSTANTIV
Fra latin
Fellesbetegnelse på en rekke nervemedisiner og angstdempende midler
nynorskordboka
at
SYMBOL
Symbol for grunnstoffet astat
at
Norrønt at, truleg av þat ‘det’, jamfør engelsk that ‘at, det’
Som innleiingsord i substantiviske undersetningar, ofte utelate etter ytringsverb
At han var den rette, var greitt å sjå
Ho sa (at) ho ville kome
Mi von er at det må gå godt
Uåret kom av at snøen låg lenge
Han trudde ikkje anna enn at det skulle gå
I utrop med utelaten setning:
Dei er så fine at!
Meir eller mindre nødvendig tillegg til andre konjunksjonar
Av di at
For di at
Til dess at
I utrop
At du vågar!
Mest i litterært mål, som innleiingsord i adverbiale undersetningar; om føremål
Ho vaska såret at det skulle gro
Om følgje:
La lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
Om grunn, årsak:
Eg er glad at det var mogleg
Gudskjelov at du kom!
ateisme
SUBSTANTIV
Av gr. atheos ‘utan gud’; jf teisme
Manglande tru på ein gud eller gudar
atavisme
SUBSTANTIV
Av latin atavus ‘stamfar’
Det at ein tidlegare eigenskap som ikkje let seg påvise i dei mellomliggjande ættledda, kjem att i eit seinare ættledd