wordify
bokmålsordboka
anatem, anatema
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘det som er stilt opp (til gudene)'
forbannelse, bannlysing
Tabubelagt emne
Det forlorne barnet var anatema i familien
nynorskordboka
anatem, anatema
SUBSTANTIV
Frå gresk ‘det som er stilt opp (til gudane)'
forbanning, bannlysing
tabuemne
Hendinga var anatema for dei involverte