bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin ambiguus ‘tvetydig, skiftende’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-
Det å være tvetydig; flertydighet
nynorskordboka
ambiguitet
SUBSTANTIV
Av latin ambiguus ‘tvitydig, skiftande’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-
Det at noko er tvi- eller fleirtydig; mangetydigheit