wordify
bokmålsordboka
aksept
SUBSTANTIV
Av latin acceptum, perfektum partisipp av accipere ‘ta imot; godkjenne’
Godtaking (av tilbud, forslag, tilstand eller lignende)
Gi sin aksept
Få aksept for forslaget
Påskrift på veksel som binder påskriveren til å betale på forfallsdagen
Nekte aksept
Akseptert veksel
Gå til ordforklaring for "aksept"
akseptant
SUBSTANTIV
Person som har akseptert en veksel; jf akseptere
Gå til ordforklaring for "akseptant"
akseptere
VERB
Av latin acceptare ‘godkjenne’; jamfør aksept
Gå med på; godkjenne; godta
Akseptere vilkårene
Akseptere et tilbud
En ordning som alle parter kan akseptere
Akseptere sin skjebne
Ikke bli akseptert av klassekameratene
Skrive navnet sitt på en veksel og dermed binde seg til å betale
Nekte å akseptere vekselen
Gå til ordforklaring for "akseptere"
akseptabel
ADJEKTIV
Av latin acceptabilis, av acceptare; jamfør akseptere
Som kan aksepteres
Et akseptabelt nivå
Et akseptabelt tilbud
En akseptabel forklaring
Gå til ordforklaring for "akseptabel"
nynorskordboka
aksept
SUBSTANTIV
Av latin acceptum, perfektum partisipp av accipere ‘ta imot; godkjenne’
Godtaking (av tilbod, forslag, tilstand eller liknande)
Gje sin aksept
Få aksept for forslaget
Påskrift på veksel som bind påskrivaren til å betale på forfallsdagen
Nekte aksept
Akseptert veksel
akseptant
SUBSTANTIV
Person som har akseptert ein veksel; jf akseptere
akseptere
VERB
Av latin acceptare ‘godkjenne’; jamfør aksept
Gå med på; godkjenne; godta
Akseptere krava
Akseptere eit tilbod
Akseptere lagnaden sin
Ikkje bli akseptert på den nye staden
Med namnepåskrift binde seg til å betale ein veksel
Nekte å akseptere vekselen
akseptabel
ADJEKTIV
Av latin acceptabilis, av acceptare; sjå akseptere
Som kan aksepterast
Eit akseptabelt framlegg
Eit akseptabelt nivå