bokmålsordboka
-onym
SUBSTANTIV
Av gresk onyma, av onoma ‘navn’
I ord for visse typer navn; lingvistiske betegnelser; i ord som hyponym, pseudonym og psevdonym
-onym
ADJEKTIV
Av gresk onyma, av onoma ‘navn’
Som har med visse typer navn eller betydningsrelasjoner å gjøre; i ord som anonym, homonym og synonym
nynorskordboka
-on
SUBSTANTIV
Gresk -on, i tyding 2 gresk -one
Brukt i:
I ord for visse gassar; til dømes i neon og krypton
I ord for visse avleidde sambindingar; til dømes keton og aceton
-on
SUBSTANTIV
Etter mønster av -on
Suffiks i namn på elementærpartiklar; til dømes i nøytron og proton
-onym
SUBSTANTIV
Gresk onyma av onoma ‘namn’
Namn; til dømes i pseudonym og psevdonym
-onym
ADJEKTIV
Som har med visse typar namn eller tydingsrelasjonar å gjere; i ord som anonym, pseudonym og psevdonym