wordify
bokmålsordboka
-ist
SUBSTANTIV
Fransk -iste, av latin -ista, gresk -istes
Suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person med en viss opptreden, karakter eller tilbøyelighet, i ord som
Egoist, militarist, pessimist, alkoholist, morfinist
Tilhenger av doktrine, oppfatning, i ord som
Ateist, buddhist, fascist, pasifist, sosialist
Person som utøver vitenskap, yrke, kunst, hobby, handling eller lignende, i ord som
Germanist, nordist, slavist, journalist, maskinist, telegrafist, fiolinist, pianist, solist, stilist, filatelist, mosjonist, bilist, syklist, gardist
nynorskordboka
-ist
SUBSTANTIV
Fransk -iste, av latin -ista, gresk -istes
Brukt til å lage substantiv for
Person med ein viss handlemåte, tenkjemåte, karakter, tilhug og liknande; til dømes i alkoholist, egoist, militarist og pessimist
Person som er tilhengjar av ei viss åndeleg eller ideologisk rørsle, ein viss doktrine og liknande; til dømes i anarkist, imperialist, kapitalist og sosialist
Person som driv med vitskap, yrke, kunst, hobby, utfører ei handling og liknande; til dømes i bilist, filatelist, germanist, solist og syklist