wordify
bokmålsordboka
-haver
SUBSTANTIV
Eldre form av ha; av have
Etterledd brukt for å betegne person som eier, har eller utøver noe som førsteleddet uttrykker; i ord som fordringshaver, innehaver, makthaver og rettshaver
nynorskordboka
-havar
SUBSTANTIV
Av ha
Etterledd i ord som uttrykkjer at ein person eig, har eller utøver noko som førsteleddet nemner; i ord som innehavar, kravshavar og makthavar