wordify
bokmålsordboka
åpenbaring
SUBSTANTIV
Etter tysk Offenbarung
Det å vise(s) eller åpenbare(s), særlig på overnaturlig vis i religiøs forbindelse
åpenbaringen av sannheten
Noe som vises eller åpenbares, syn, visjon
Ha en åpenbaring av en helgen
Meddelelse som mennesket får fra en høyere makt
Få en åpenbaring fra Gud
Johannes’ åpenbaring (apokalyptisk skrift i Det nye testamente ; se apokalypse)
Gå til ordforklaring for "åpenbaring"
åpenbaringsreligion
SUBSTANTIV
Religion som hevder å bygge på guddommelig åpenbaring
Gå til ordforklaring for "åpenbaringsreligion"
nynorskordboka
openberring
SUBSTANTIV
Etter tysk Offenbarung
Det å openberre eller bli openberra
Openberringa av sanninga
Noko som blir openberra; syn, visjon
Ha ei openberring frå ein helgen
I religiøst mål: melding som mennesket får frå eit høgare vesen (Gud)
Få ei openberring frå Gud
Johannes’ openberring (apokalypsen i Det nye testamentet)
openberringsreligion
SUBSTANTIV
Religion som seiest byggje på guddomleg openberring