wordify
bokmålsordboka
vrist
SUBSTANTIV
Norrønt rist; beslektet med vri
Den hvelvede delen av en menneskefot
Ha høy, lav vrist
vriste
VERB
Norrønt (v)reista ‘vri, bøye’; av vri
rive; vri
Vriste seg løs
Vriste noe fra en, til seg
nynorskordboka
rist
SUBSTANTIV
Lågtysk samanheng med II rast
kvile, ro
Ikkje ha rist eller ro
rist
SUBSTANTIV
Norrønt rist
Plate laga av til dømes jern- eller trespiler; gitter(verk)
Dørrist
Ferist
Omnsrist
Steikjerist
Leggje brøda på ei rist når dei er steikte
rist
SUBSTANTIV
Av riste
(ei enkelt) ristande rørsle; rykk
Det gjekk eit rist gjennom bilen
rist
SUBSTANTIV
Norrønt rist; i tyding 2 truleg samanheng med III rise
På menneskefot: øvre delen av fotbladet, mellom tærne og fotleddet; ankel
Ha høg, låg rist
Trø over rist
Setje eine foten over rista på den andre når ein skeisar (i ein sving)
høgdedrag, fjellkam, brot
Sola skein på ristene