bokmålsordboka
vringler
SUBSTANTIV
Person som vringler
vringleri
SUBSTANTIV
(det å drive med) vringel
vringel
SUBSTANTIV
Av vringle
Vranghet i ord, ordkløveri
vringle
VERB
Beslektet med vrang
Refleksivt:
Vringle seg bort (vri seg fra noe)
Være vrang i ord
nynorskordboka
vringel
SUBSTANTIV
Av vringle
Person som fer med vringel; kranglefant
vringel
SUBSTANTIV
Det å vringle; krangel