wordify
bokmålsordboka
vri
SUBSTANTIV
Av vri
vridning
Det var en liten vri midt på planken
Annen (og tiltalende) form
Et salgsframstøt med en ny vri
Gjøre en (ny) vri (finne en lur måte å løse en (vanskelig) oppgave på)
En journalistisk vri
vrien
ADJEKTIV
Egentlig perfektum partisipp av II vri
vanskelig
En vrien oppgave, sak
Om person: umedgjørlig, vanskelig
Være vrien og vrang
nynorskordboka
vrine
VERB
Jamfør norrønt reini ‘hest’; samanheng med vrinske
kvine, skrike; kneggje kvast
Hesten vrin til merra
Lyfte nasen og øvreleppa; flekkje tenner
Vrine av det sure eplet
Hesten vrein på nosa
Gjere vondt; stikke, svi
Kulden vrin i nasen
vrien
ADJEKTIV
Eigenleg perfektum partisipp av vri
innfløkt, vanskeleg
Ei vrien sak
Om person: vanskeleg i ord og åtferd; vanskeleg å ha med å gjere
Ein vrien gjerrigknark