wordify
bokmålsordboka
vrikk
SUBSTANTIV
Av vrikke
Det å vrikke
Gjøre et vrikk med baken
Ankelen hovnet opp av vrikket
vrikke
VERB
Trolig beslektet med I og II vri
Vri, lee på noe gjentatte ganger
Vrikke løs en stein med et spett
Vrikke med hoftene
Gå stavrende:
Vrikke av sted på høyhælte sko
forstue
Vrikke ankelen
nynorskordboka
vrikk
SUBSTANTIV
Det å vrikke
Gjere eit vrikk med baken
Oklet hovna opp av eit vrikk
vrikkehol, vrikkehòl
SUBSTANTIV
Lita utsparing i akterspegel på båt til åre, for å ta seg fram i trongt farvatn
Leggje åra i vrikkeholet
vrikkeåre, vrikkeår
SUBSTANTIV
åre til å år med