wordify
bokmålsordboka
volte
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’, opphavlig av latin volvere ‘snu’
I fekting: rask vending for å unngå støt
Stup, sprang med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
Slå volte
Gjøre rundkast
I gymnastikk: sidevendt sprang over hest
I ridning: det å styre hest i ring for eksempel med tømme, som en trener holder i sentrum; sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser
voltere
VERB
Fra fransk
I fekting: gjøre volte
nynorskordboka
volte
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’, opphavleg av latin volvere ‘snu’
I fekting: bråkast, vending for å bøye unna for støyt
Stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
Slå volte
Gjere rundkast
I gymnastikk: sidelengs sprang over hest
Det å styre hest i ring rundt seg til dømes med taum; sirkelrund bane som ein hest følgjer i rideøvingar
Ridetime med elevgruppe
voltere
VERB
Frå fransk; av volte
Gjere ein volte
velte
VERB
Norrønt velta
rulle over ende; kante
Kua valt i bratta
Steinane valt kant i kant nedover lia
Strøyme, kome fram i stor mengd
Røyken velt fram
Snøen berre valt ned