bokmålsordboka
volontør
SUBSTANTIV
Fransk volontaire ‘frivillig’, av latin voluntas ‘vilje’; ø-en etter mønster av ord som ekspeditør og redaktør
Ung person som arbeider gratis eller for liten lønn på kontor eller lignende, som regel for å skaffe seg praktisk opplæring
nynorskordboka
volontør
SUBSTANTIV
Fransk volontaire ‘frivillig’ av, latin voluntas ‘vilje’; Ø -en etter ord som ø og ekspeditør
Ung person som arbeider for lita løn på kontor eller liknande, i regelen for å skaffe seg praktisk opplæring