wordify
bokmålsordboka
volley
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, fra fransk volée ‘flukt’, av latin volare ‘fly’
I tennis og lignende: slag på ballen før den tar bakken; også i fotball:
Ta ballen på hel volley (på direkten)
volleyball
SUBSTANTIV
Ballspill mellom to lag som slår en stor ball fram og tilbake over et nett
nynorskordboka
volle
SUBSTANTIV
Opphavleg av norrønt vǫðull ‘vadestad’
Blaut masse; meiska malt, roste
volle
SUBSTANTIV
Av norrønt vǫndla ‘samle saman i vondul, visk’
Vondul eller visk av høy eller halm
Viske vollar til kyrne
volle
VERB
Av voll
Breie, spreie, leggje, strekkje ut over marka til tørking eller bleiking
Volle høy
Volle ei not
Volle torv
volley
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, frå fransk volée ‘flukt’ av, latin volare ‘fly’
I tennis: slag på ballen før han tek bakken